Appex DM

Dommeren glemte tiden

Jeg kom til å nevne Sogndal sist, og at de ble å komme tilbake til. Fotballaget vel og merke, ikke saftkokerne, pakkerne, distributørene.

Svein Olav Hansen Svein Olav Hansen
E-post

Jeg kom til å nevne Sogndal sist, og at de ble å komme tilbake til. Fotballaget vel og merke, ikke saftkokerne, pakkerne, distributørene. Og de som spiser, eller drikker av lasset. Men spis eller drikk vekk; Det var et fløytesignal vi skulle befatte oss med – en gang på 70-tallet. Sogndal hadde Vard på besøk, og kampen gikk på nivå to. Altså nåtidens Adecco. Sistnevnte klubb ble senere kjent som, og hetende Vard Haugesund. Årsaken til navne-endringen ligger nok i det faktum at det mer og mindre plutselig var svært få som visste hvor Vard holdt til. Det må ha vært en grusom erkjennelse for en klubb som hadde spilt to cupfinaler og ved én anledning også hadde spilt i selveste eliten, plutselig å oppleve at ingen lenger visste at Vard kom fra Haugesund, byen med filmfestival, sildajazz, Vamp, Falkeid og alt. Det ble gått manngard over det ganske land, og arrangert en rekke andre garder og utflukter, åpen gard, gjerdedrift, frie le-veggers ludo og portromstreff, for om mulig å få hull på byllen. I dette tilfelle, finne ut hvor mon Vard hadde sitt tilhold. Tusenvis av steiner ble også snudd. Slike som de innovative er så gode på å snu. Både gråstein, murstein, skifer, fliser, mahogny, sagflis og en haug annet byggrelatert materiale. Det var et sabla liv i kongeriket. Dog uten at kongen var orientert. Uhørt, men hjort er og blir hjort. Alt dette på grunn av at de to grusomme, Djerv 1919 og Haugar slo noen av sine pjalter sammen og dannet FKH.

Noen vil naturligvis hevde at siden det er snakk om de to nevnte klubber er det mer sannsynlig at det var pjolter som ble anvendt, ikke pjalter. Nesten som om de ansvarlige i disse klubbene ikke kunne noe som helst om sideforskyvning og soneforsvar, men kun bingo, søndagsmiddag, Regy cup og salg av juletrær. Men vi må tilbake til Sogndal, folkens. Det gikk mot slutten av kampen, slik det er med alle kamper. Ubønnhørlig og etter dommerens klokke. Skjønt, Ferguson i Manchester ønsker jo å ha bedre kontroll på hva tid dommerne skal blåse av kampene hans. Uansett; Det står respekt av det denne tyggegummiens svar på Gumle Gåsegg har fått til med sine gutter. Spesielt saklig er han ikke alltid, thi det være seg så langt ifra. Men han har fått det til. Og det er det som teller. Eller? Jeg ser for øvrig med skrekk frem til den dagen Jos i FKH eventuelt blir så blendet av egen fortreffelighet at all saklig- og jordnærhet forsvinner. Men Sogndal, altså. Lagene sto likt da de 90 minuttene omtrent var unnagjort. Da scoret Vard. Men, det var som bare Søren Klinke, for dommeren hadde det så travelt at han ikke hadde fått tid til å se på klokken, stakkars. Det var corner til Vard og pirfullt med folk i boksen, så det ble rett og slett for hektisk for ham. Dermed annullerte han en scoring som var helt etter boken. Etter dommerens forklaring var nemlig kampen slutt før scoringen, han hadde bare ikke fått tid til å tenke seg godt nok om, til å ringe en venn, bruke et hjelpemiddel eller fått anledning til å blåse. Etter mye halloi og klager og anker til forbundet endte det med at dommeren og Sogndal fikk medhold. Altså, en kamp kan like gjerne være slutt – før dommeren blåser av oppgjøret. Hilsen Norges Fotballforbund. Dette er ingen spøk – men en historie direkte fra virkeligheten. Forbundet burde virkelig ha fått sitt å svare for. Særlig med tanke på at «Pota« Underhaug var sentral i Vard den gangen. En fyr som ikke hang særlig etter i noen sammenheng. Hang han, var det garantert ikke med leppene. De gikk. En kar som satte – og setter sitt stempel på omgivelsene, enten det gjelder krabbefiske eller gnav. Pota er forresten mer enn krabbefiske og gnav. Hvis han er det, da. Han er en moroklump, et oppkomme av muntre historier. Og det er heller ingen spøk.

Dommerstanden har forresten mye å ta tak i. At fløyten henger seg fast i lommen eller hva den nå gjør er én ting, like gale er det enkelte dommere ellers presterer fra tid til annen. Vi snakker da for eksempel om sist hjemmekamp, da FKH hadde Molde på besøk. Hvordan dommer Tore Hansen kunne unngå å dømme straffe da Vegard Skjerve ble lagt ned i gresset er en gåte. Vi vet alle at dommeren ikke kan se alt, ei heller kan eller bør han gi seg til med gjetting og elle melle. Men mister Hansen, altså dommeren, hadde hele scenarioet midt foran sine øyne. Men det er denne feigheten, denne unnfallenheten dommerne fra tid til annen legger for dagen. Den er en plage og en skam.

Nytt valutabrev, Sigurd O. «Hei kjxre, Jeg bruker dette mediet for e varsle en transaksjon som involverer gjensidig overfwring av $ 17,3 millioner til banken min i Kina, du som mottaker. Dette vil skje uten risiko for 100% for e vxre finansdirektwr i den avdwde kunden….».

Ukens Knut;
Lul, lul! En røst taler, det er som om syv-stjærnen synger gjennem mit blod, det er Iselins røst: Sov, sov! Jeg vil fortælle dig om min kjærlighet mens du sover og jeg vil fortælle dig om min første nat. Jeg husker det, jeg glemte å låse min dør; jeg var seksten år, det var vårtid og varme vinde; Dundas kom.
(Pan)

E-post