Appex DM

Vi er vel alle med på den

Svein Olav Hansen Svein Olav Hansen
E-post

- at om vi mens vi tydeligvis bare sitter der, likevel ikke bare sitter der. Har så vidt vært innom «problematikken» før. Den om at vi alle har en slags form for tankevirksomhet gående, der vi sitter. I tråd med denne fremlagte konklusjon/observasjon/mening/påstand kom jeg til å tenke på høner. Ikke som i høna og egget, høna i egget eller egget i høna – den evinnelige diskusjonen om hvem som var først – og hvis ikke, hvorfor ikke? Eller fordi det nylig har vært avholdt påske. Og da kunne vi jo også trukket inn haren. Påskeharen. Men som i fotball. Der dukker det ofte opp høner. Nå er det vel så at det i snitt er flere måker, katter og hunder som stikker innom fotballbanen enn det er høner som gjør, selv om ikke høner gjør, for det gjør jo hunden – mens folk flyr etter denne ballen. Det er derfor jeg er i litt undring også. Hvorfor ble det lårhøne, og ikke lårkatt, for eksempel. De sitter jo også på fanget av og til. Ikke mitt, vel og merke, men på fru Trengereids. Mulighetene er uansett enorme. Vi har duer, løver, ekorn….. Men ærlig talt. Er det noen som har hørt om en lårløve eller andre lår med dyr på eller i? Neppe. Men hvorfor noen har valgt hønen som beskrivelse når en dunk i spillernes lår forårsaker plager og smerte, se det er et lite mysterium. Lårhals er jo også mye brukt, men det er nå helst når eldre damer er ute på glattisen.  Skummelt med disse lårene. Nei, ikke disselårene. De er isolert sett, uskyldige disse.

Også hamster er tatt i bruk i forhold til fotballskader. Særlig populært i de senere år. Skjønt, litt i tvil er jeg jo. For det sies ikke at for eksempel Bjørn Svellingen har pådratt seg en hamster, hvis han det har gjort. Men en hamstring. Vi kjenner jo til hamstring, når det drar seg mot streik og slikt. Da hamstrer vi glatt fem hundre kilo hvetemel for sikkerhets skyld. Nå er det kanskje ikke helt relevant å trekke inn Svellingen her. Da han aldri har drevet med noe fotball, eller hvetemel. Muligens hamstring. Men jeg synes det er greit å trekke inn andre og mindre mediabrukte personer av og til. Rett og slett kalle en spade for en spade – uten at det direkte har relevans til Svellingen. Men! Hvorfor ble det spade? Det kunne like gjerne vært traktor eller høne, siden vi er i jordbruksmodus. Men det var Svellingen og hamsteren hans. For det jeg vet kan han jo like godt holde seg med undulater eller ringorm. Hva som skjer bak de fire vegger osv…. Men noen sjanser må vi jo ta. Den som intet vover…

 

Røde Løper er ofte på offensiven. Gjennom kraftfulle, gjennomtenkte synspunkter – om nær sagt hva som helst. Ser han en hest med tre nesebor er han der med en gang. Ikke mye unngår Løpers vaktsomme blikk. I tillegg drar han historier og vitser. Best som vi sitter og gir til kjenne tanker om hvorfor Sunderland spiller i stripete drakter, diskuterer hvorfor det er sannsynlig at det blir flere scoringer i oppgjøret Nottingham-Barnsley, enn

det gjør mellom West Bromwich og Stoke, hvorfor Robin Hood valgte seg Sherwoodskogen fremfor Hollenderhaugen eller hvorfor Harald Hårfagre valgte å ta kveld på støtta – uten å rådføre seg med Hans Dalen først, så drar han en vits. Løper legger i kjent stil fra seg kulepennen og setter i gang. Denne gangen om da en eller annen selger var på besøk hos en eldre dame. Av lett forståelige grunner lite sannsynlig at det var en bilselger eller en som solgte leksikon. Kjøleskap eller frimerker? Tja. Det kan for øvrig også ha vært en slektning og ingen selger, skjønt det går naturligvis godt an å kombinere selgeryrket med det å være slektning av en aller annen. Også av eldre damer. Dog; Har dere hørt om han som var på besøk hos en eldre dame, spurte Løper sine to gode venner, Fjær og meg. Vi ristet begge på våre relativt velformede hoder, slik at Løper kunne holde frem med sin historie, eller vits. Vedkommende, altså selgeren eller slektningen – og strengt tatt kunne det også ha vært en elektriker eller rørlegger, ble i alle fall servert hasselnøtter. Og han spiste, med tydelig velbehag. Lite tydet på at det var av ren høflighet. Det meste indikerte at gjesten enten var rimelig sulten, eller hektet på hasselnøtter. Men etter en stunds iherdig nøtteknasking syntes han det var påfallende at vertskapet selv ikke spiste disse nøtter, og spurte om hvorfor. Og han fikk til svar at joda, visst spiste hun hasselnøtter fra tid til annen, men hun likte nå mye bedre sjokoladen som var rundt dem. Hansen og Fjær lo godt, både kollektivt og individuelt. Ikke merkelig at vi trives i Løpers selskap. Et oppkomme. Skogvokter, kunstner, banan- og grøntdistributør, skarp observatør. Og det er bare toppen av nøttefjellet.

Ukens Knut;

Det var som en ørn som kom susende. Jeg traf ham en morgen før jagttid, han var fem og tyve år og kom fra fjærne reiser, han spaserte ved min side i haven og da han berørte mig med sin arm begyndte jeg å elske ham. Han fik to feberrøde flækker i panden og jeg kunde ha kysset de to flækker.

(Pan)

E-post