Nils Sørhaug - Vi søker bilmekaniker
Appex DM

Det måtte en neger til

Ragnar Larsen Ragnar Larsen
E-post

Vi har vært på ferie på Mallorca. Der har hundretusener av nordmenn vært før, men for oss var det første gang. Og som Henrik Wergeland skrev for 180 år siden, men som ikke har tapt sin aktualitet: «For første gang, for første gang, det gir så mang en småting rang».

Her skal det ikke skrives så mye om Mallorca – bortsett fra at den spanske middelhavsøya er i ferd med å reparere sitt slitte renommé. Mallorca vil ikke være forbundet med flatfyll og grisefester, men kvalitetsferie for folk som legger listen høyere. Øya er ikke all verden i utstrekning, men mer enn stor nok til at en uke er altfor lite til det som er verdt å se og oppleve. Vi skal garantert tilbake – ganske særlig når det nå er blitt direktefly fra Karmøy til Palma.

Dagens budskap dreier seg mindre om Mallorca enn om hendelse som gir grobunn til ettertanke. Vi var innkvartert på et hotell av det bedre slaget, i Palma Nova, en drøy mils vei vest for Palma. Hotellets restaurant var av den typen som har hvite duker, blomster og levende lys på bordene og hvor du ikke setter deg før hovmesteren eller en annen fra personalet har anvist plass.

Min kone og jeg bestilte en kjøttrett og ønsket en flaske rødvin dertil. Alt ble bestilt. Så kom servitøren med vinflasken, dro opp korken, luktet på den aroma som slapp ut – og så slo han en skvett vin i glasset for prøvesmaking.

Men – og det er saken: Han slo et par munnfuller av flaskens innhold både i min kones glass og i mitt. Innholdet var meget bra og vi nikket begge tilfreds.

En slik prøvesmaking har vi aldri opplevd før, verken her hjemme eller i andre land. Skikk og bruk tilsier at det er den som bestiller vinen som også prøvesmaker den. Som oftest er dette mannen, hvis det dreier seg om et par.

I vår del av verden er det dessuten slik at i velrenommerte restauranter med egen vinkelner – sommelier – blir bestilleren ikke tilbudt å prøvesmake i det hele tatt. Vinkelneren innestår for vinens kvalitet med sitt fagbrev som pant. En anmodning om å prøvesmake kan lett fortone seg som en fornærmelse mot sommelieren.

Men hvorfor må det være sånn at bare én ved bordet får prøvesmake vinen? Det er lett å forstå at hvis det er et selskap på 12 personer, så er det ikke gjennomførbart at alle prøvesmaker. Det ville fort gå med en flaske bare til testen. Men når det er to som skal spise og drikke – hvorfor da ikke la begge få smake?

Her må vi skyte inn at servitøren var neger. Vi hadde observert ham ved flere anledninger og han opptrådte meget korrekt og imøtekommende. Han var meget observant og forekommende – en pryd for servitørstanden. Han blir sikkert hovmester.

Men det måtte altså en neger til for å demonstrere noe så opplagt for et par fra et likestilt land som det norske at begge må få smake og godkjenne vinen.

Kanskje vi har ett og annet å lære av folk med en annen kulturbakgrunn? Kanskje vi både kunne lære oss bedre manerer og skape et enda bedre og mer likestilt samfunn?

Mallorca-negerens vennlighet og omtanke ga oss grunn til ettertanke.

E-post