Gratulerer med dagen!

Arne Andreassen Arne Andreassen
E-post

I denne avisa formidler vi noe av gleden over nasjonal selvstendighet og demokrati som også haugesunderne som levde for hundre år siden feiret oppglødd. Denne gleden og stoltheten over å leve i et fritt land har vi holdt fast ved gjennom alle disse årene, avbrutt av okkupasjonen i krigsårene.

Alle voksne haugalendinger har en stor utfordring med å knytte nye årskull og slektsledd opp mot kjerneverdiene som holder samfunnet vårt sammen. Vi vet alle hva som sto på spill da beste-, olde- og tippoldeforeldrene våre sørget for at Norge ble selvstendig i 1905, og enda mer da de klarte å frigjøre oss fra tyskernes klamme hender 8. mai 1945.

Det har aldri vært blant de pompøse festtalerne at vi kystfolk har hentet inspirasjon til å forstå hva som sto på spill. Lærdommen har vi først og fremst hentet fra de mange lavmælte krigsseilerne som satset egne liv og egen helse på at vi på nytt skulle bli et fritt land. Det var de som ga de største oppofrelsene; det var de som når som helst var villige til å gå i døden for landet vårt og friheten vår. Nå er det stadig færre av dem blant oss. Også Gunnar «Kjakan» Sønsteby døde i uken som gikk, den flotte, rakryggede og usnobbete krigshelten som satte ord på så mye og som nådde fram til så mange med sine nøkterne fortellinger fra annen verdenskrigs norske motstandshverdag.

Hvordan skal vi klare å holde Sønstebys verdier levende i en tid der størstedelen av oss er mette hver dag, der vi lever i en ekstrem velstand sammenlignet selv med våre europeiske omgivelser, og der pendelen i det sosiale livet mellom mennesker i økende grad har svingt mot økt individualisme, mer selvdyrking og mer materialisme? Vi ser også svakhetstegn med det demokratiske systemet vårt med færre mennesker som engasjerer seg gjennom de politiske partiene og færre som deltar i lokal- og stortingsvalgene.  Når antallet veivisere og sannhetsvitner som Sønsteby blir færre, hviler det desto større ansvar på skuldrene til dagens foreldre- og besteforeldregenerasjon. Når vi ser på hva som skjer i de største despotiene rundt om i verden, sist nå i Syria, er det god grunn til nok engang å minne hverandre om at frihet ikke er noe som vi har fått, men som vi har kjempet for å oppnå.  Troen på demokratiet vårt må fornyes og foredles i hver generasjon, på nytt og på nytt. Bortenfor alle Barbiedukkene, legoklossene, pizzastykkene, dataspillene og Colaflaskene som konsumeres av dagens barn og unge, finnes et samfunn som de må vokse seg inn i, delta i og dyrke, sammen.

Den forkvaklede ideologien bak de bestialske handlingene til Anders Behring Breivik den 22. juli ifjor, blir et smertelig bakteppe for årets 17. maifeiring. Massakren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet forteller oss hvile udemokratiske understrømmer som med jevne mellomrom dukker opp selv i siviliserte samfunn. Også dette er en lærdom som vi alle må bære med oss i årene som kommer.

Neste år kan vi feire hundreårjubileum for at kvinnene i landet vårt fikk stemmerett. I 2014 har det gått to hundre år siden vi løsrev oss fra Danmark. Dette blir gode anledninger til å feire både demokratiet og landet vårt.

Med her og nå er det feiring av årets 17. mai. Vi har sveipet over Haugalandet og bringer i dag forhåndsomtale av en rekke arrangementer rundt om i kommunene. Selv med usikre værvarsler er jeg ikke i tvil om at det blir en flott feiring og mye å glede seg over. Vi gratulerer med dagen!

E-post