Appex DM

Eiendomsrett = menneskerett

Ragnar Larsen Ragnar Larsen
E-post

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har avsagt kjennelse for at den norske loven om tomtefeste er i strid med menneskerettighetene.

Domstolen fastslår at retten til å eie noe er en del av menneskerettighetene, slik de kommer til uttrykk i den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter. Domstolens kjennelser står over norsk rett. Hvis dommen blir stående, enten ved at den ikke ankes eller at ankeinstansen deler EMDs vurderinger, vil dette derfor få følger for norsk lovgivning.

Det er tomtefestelovens bestemmelser om regulering av festeavgiftene som er sakens kjerne. Slik loven er utformet i dag, har grunneier ikke anledning til å regulere festeavgiften hvis festeren krever festeavtalen videreført. Dette har mange funnet urimelig. Attraktive boliger eller hytter på bygslet grunn kan ha steget kolossalt i verdi, men bygslingsavgiften står stille.

Det heter at en eiendoms verdi avhenger av beliggenheten. Den som eier bygningen kan sitte på millionverdier, mens tomteieren avspises med noen hundrelapper i året i bygslingsavgift. Dette er en uthuling av eiendomsretten, som uten resultat har vært prøvd for domstolene. Høyesterett har kommet til at dette er helt OK, mens EMD nå mener dette undergraver selve eiendomsretten så sterkt at det krenker menneskerettighetene.

For det er en menneskerett å eie. I et moderne samfunn av vesteuropeisk modell er mange rettigheter ikke absolutte – idet de må avveies og balanseres mot andre viktige interesser. Hvis sterke samfunnsmessige hensyn krever det, kan offentlige myndigheter ekspropriere privat grunn – for eksempel til veibygging og offentlige innretninger.

Men da skal grunneieren ha full erstatning. Høyesterett avsa allerede på 1970-tallet at «full erstatning» er lik markedspris. De politiske myndigheter prøvde seg med en ordning med at det offentlige selv skulle fastsette tomteverdien til et langt lavere beløp gjennom skjønnskommisjoner, som det offentlige selv oppnevnte, men dette ble i den såkalte Kløfta-dommen underkjent av Høyesterett og erklært grunnlovsstridig.

En tilsvarende betraktning må også gjelde for den som leier andres tomtegrunn. Eiendommens markedsverdi må gjenspeiles også i festeavgiften, ikke bare i selve bygningen. Noe annet vil være i strid med retten til privat eiendom, noe EMD har fastslått som en menneskerett.

Det kunne være interessant om bønder med beitedyr kan bringe sin sak inn for EMD i Strasbourg. Her er situasjonen den at bønder fratas sitt næringsgrunnlag uten erstatning ved at Stortinget (les: byfolk) har bestemt at ville udyr skal ha rett til å forsyne seg av grunneierens buskap uten at grunneieren kan gripe inn. Her lider eiendomsretten overlast til fordel for sære byfolks hobby.

Både tomtefesteloven og Stortingets overgrep mot grunneiende bønder er eksempler på saker hvor synsende politikere krenker menneskerettighetene.

Fullverdig eiendomsrett er nemlig det samme som menneskerett.

E-post