Da turen begynte fra Aksdal var det grei temperatur. Et lite drift av vind var det, men ikke noe skremmende. Etter et par timer derimot, da Spielberg-eposet «Nærkontakt av tredje grad» var omtrent halvveis – var det flere som fikk føle at nærkontakten med tredje celsiusgrad (effektiv temperatur på grunn av vinden) ble i plagsomste laget.

Det vil si, de som ikke var forutseende nok til å ta med seg telt, soveposer, kjeledresser, solide pledd eller ta på seg stillongs eller andre dertil egnede plagg.

Uansett ble det en opplevelse og Haugesund Filmklubb, som stod for arrangementet og Naturkraft som stod for brorparten av finansieringen – skal ha all ære for både påfunnet – og gjennomføringen av det. Det er alltid moro å være med på noe nytt.

For den virkelig filminteresserte var det også et kick innlagt da Roy Neary (Richard Dreyfuss) og Jillian Guiler (Melinda Dillon) klatrer seg oppover «The Devil’s Tower», og helikopterne kommer etter dem for å spraye dem med med sovemidler – og det begynner å sprute ut tåkeris fra bak filmlerretet.

Filmlerretet er forøvrig en sak for seg selv. Og verdt å nevnes. Undertegnede må understreke at han hadde sine tvil hvordan man skulle vise en film tydelig på et hvitt lerret – i en lys, lys sommernatt. Undringen ble ikke større da det ble tydelig at lerretet var svart – ikke hvitt. Jeg forstår ennå ikke helt hvordan man fikk det til å fungere.

Uansett, når alt er sagt: Filmen var bra, i alle fall hvis man ser bort fra det filosofiske bakteppet for historien da. Den holder ikke vann. Men det får så være. Å sitte på en fjelltopp i Norge og se en film – sammen med hundre pluss andre filminteresserte i en lys midtsommernatt – det er en opplevelse i seg selv, og jeg håper at Haugesund filmklubb gjentar det neste år.

Men da skal undertegnede ha med seg stillongs, kjeledress, sovepose og varmeutstyr.