Nils Sørhaug - Vi søker bilmekaniker
Appex DM

Stooooor stemme…

Stooooor stemme…

Det fins dem som hevder at Shemekiah Copeland kommer til å bli en diva. Velkommen etter. For denne dama er en diva allerede. Og hun har en stemme som er så stor at selv superlativene blir fattige.

Lars-Toralf Storstrand Lars-Toralf Storstrand
E-post

Shemekiah Copeland beskrives som en bluesartist med en enorm stemme, som gir hennes særskilte bluesuttrykk en tidløs kraft.  Det sies likeså at musikken er sjelisk og utmalende for de gatene der hun vokste opp, omgitt av et dagligdags lydbilde fra byen, krydret med gateartister, gospel, radio, band som spilte i de lokale parkene og musikk av divaer som blant annet Ruth Brown, Etta James og Koko Taylor.

De som mener seg å ha greie på slikt, mener at Shemekiah Copeland er underveis til å bli The Queen of the Blues – selveste dronningen av bluesen. Det vil si, det fins dem som mener at hun allerede har kommet dit.

Copeland har allerede tidligere vært i Skånevik, for fem år siden, og gjorde da en konsert som satte så dype spor etter seg – at man absolutt ville ha henne tilbake.

La det være sagt en gang for alle. Shemekiah Copeland er en ekte diva. Hun har en aura rundt seg som ånder hele divakonseptet på en måte som hadde gjort selv den eneste norske divaen noensinne, Wenche Foss, grønn rundt gjellene av misunnelse.

Ikke at det i og for seg er rart, for det er liksom en uskrevet regel det at ekte divatakter i høyere grad hører hjemme i den svarte blueskulturen enn noen annet sted.

Det er vel kanskje nettopp det som gjør at det fins så mange svarte divaer, kvinner som mer enn noe har satt tydelige spor etter seg i musikkhistorien generelt – og bluesen spesielt. Dette er en dame med stoooor stemme. Nyt den.

E-post