Appex DM

Ikke akkurat finsk fjernsynsteater

Ikke akkurat finsk fjernsynsteater

Erja Lyytinen spiller en ærlig, upolert form for blues som kanskje er nettopp det som trengs for at bluesen skal overleve vår og neste generasjon. Dette er en dame som er veld verdt å få med seg.

Lars-Toralf Storstrand Lars-Toralf Storstrand
E-post

Det finske lynnet, slik vi gjerne er vant med å se det – gjennom det stereotype finske fjernsynsteater burde strengt tatt passe ekstremt godt sammen med bluesen. Nå skal man allikevel passe seg for stereotypi.

Erja Lyytinen har i likhet med en rekke finner tatt verdenspublikummet med storm de senere årene, og er rangert blant de fem beste gitaristene i hjemlandet. Presentasjonen i årets program mener å uttrykke at Erja Lyytinen er en av de få musikerne som har evnen til å både bevege lytternes sjel og samtidig få en til å smile. Det stemmer garantert dårlig med den standardiserte stereotypien – og understreker veldig greit, hvorfor stereotypier er farlige.

Lyytinen er først og fremst bluesartist, men avgrenser seg ikke til bluesen som genre. Hun er låtskriver og historieforteller av rang.

Kanskje nettopp derfor var det så herlig ærlig blues hun spilte? For meg ble det i alle fall slik, med musikk uten nevneverdige klisjeer – og likevel fullt av blomster som tross forutsetningene ikke gror i veldig utstrakt grad i de finske skogene.

Det er; for å si det på det som kanskje kan karakteriseres som en litt frekk måte, en freidig form for blues – levende, rå og upolert. Kanskje det er nettopp derfor at Erja Lyytinen har muligheten til å bringe denne særegne musikkstilen som blues er inn i fremtiden – i allefall hva Europa angår.

Både sangene og vokalen bærer preg av å bære med seg en sterkt bevisst holdning til musikken. Erja Lyytinen er vel verdt å høre på. For dette er så fjernt fra finsk fjernsynsteater som man godt kan komme…

 

E-post