Sterkt show fra beinharde søstre

Foto: Sigfred Matias Storstrand

Sterkt show fra beinharde søstre

Med samme besetning i dag som da gruppa ble grunnlagt for 40 år siden, drønnet Twister Sister og sjefssøstra selv, Dee Snider, løs på Skånevik lørdag kveld – og fikk publikum med seg så det faktisk føltes i bakken under oss, når publikum hoppet.

Lars-Toralf Storstrand Lars-Toralf Storstrand
E-post

Twisted Sister er utvilsomt ett av de største heavy metal-bandene noensinne. Med røtter i New York og Long Island, spiller de en drivende rock som tar seg med elementer fra så vel Iron Maiden og Judas Priest, såvel som AC/DC.

Selv om bandet virkelig nådde høydene på tidlig 80-tall, har de vært i full drift mye lengre, og har en aggressiv musikkstil kombinert med en klesstil som gjør at mange har reagert med avsky. Likevel ligger det jo nettopp i bandets navn hvorfor kostymene er som de er. Siden høydare som «We’re not gonna take it» og «I wanna rock» som begge ble presentert som inspirert av «Deltagjengen»-filmen i sine respektive videoer har enkelte hevdet at bandet spiller såkalt glamrock. Det tar imidlertid «Sister» sterkt avstand fra.

Bandet ble opprinnelig stiftet av gitarist Jay Jay French i 1972, men siden 1976 er det vokalist og «sjefssøster» Dee Snider som står bak låtskriveriene. Selv beskriver han bandets stil som en krysning mellom Slade og Sex Pistols. Det får imidlertid bli opptil den enkelte å vurdere holdet i.

Konserten var kvass i beste «sister»-stil, og samtlige SMF’er som var til stede (du finner ut hva en SMF er om du søker det opp på internett) virket skjønt fornøyde med konserten.

Som nær sagt eneste rockegruppe som (på tross av et flerårig avbrudd) fremdeles, 40 år etter at de startet – har samme besetning som de hadde opphavelig, greide de å holde de flere tusen tilhørerne i ånde med låter som

«It’s a Long Way to the Top», «What You Don’t Know», «The Kids are Back», «Stay Hungry», «Wake Up», «I Believe in Rock ‘n’ Roll», «You Can’t Stop Rock ‘n’ Roll», «Shoot ‘Em Down», «The Fire Still Burns», «We’re Not Gonna Take It», «The Price» og «Burn in Hell» fikk de publikum til ikke bare å skrike seg hese, men å hoppe simultant med armene hevet over hodet.

Jay Jay French skrøt uhemmet over publikum, som tross størrelsen – etter hans mening – klarte å hevde seg bedre enn både et svensk publikum på femti tusen og et belgisk publikum på sytti tusen.

Litt småmorsomt ble også da Dee Snider spilte på at det var vanskelig å uttale Skånevik, som først ble til Skanewich og deretter sammenlignet med fonetikken i «son-of-a-bitch», men til sist viste Snider at han virkelig er så intelligent som det hevdes, og uttalte Skånevik rent og klart.

Alt i alt serverte Twisted Sister et heidundrende show av beste metalkvalitet. Det er bare å ta av seg hatten for at 60 år gamle rockere kan holde på så aktivt som de faktisk gjorde.

 

E-post