Nils Sørhaug - Vi søker bilmekaniker
Appex DM

Festivalskyggens ukjente helter

Thomas Ueland, Sean Grinde og Øyvind Blikra er sentrale medarbeidere i skyggene - bak scenen.

Festivalskyggens ukjente helter

Forat du skal kunne reise på festivaler og høre konserter med «dine» grupper må det gjøres en del arbeid. Telt skal reises, rigger skal reises.Forsterkere og høyttalere skal koples, ledninger skal strekkes og istrumenter plasseres. Bak dette står festivalskyggenes skjulte helter: Roadiene.

Lars-Toralf Storstrand Lars-Toralf Storstrand
E-post

Tenk deg at du kom til en festival for å høre et band eller en artist du lenge hadde gledet deg til å høre, bare for å oppleve at når du kom fram dit du skulle være, fantes det verken noe telt, noen scene eller annen mulighet for bandet/artisten til å spille live, unplugged ute på en idrettsplass… ingen høyttalere. Bare a capella-lyd.

Visst hadde kanskje opplevelsen blitt veldig romantisk og intim for dem stod nærmest artistene, men majoriteten av de fremmøtte hadde neppe fått muligheten til engang å høre musikken.

Så slipper vi roadiene inn på banen.

«Roadie» er avledet av begrepet «road crew», og er det gjengse, internasjonale uttrykket  for gjengen som gjør alt arbeidet bak scenen.  Det gjelder alt fra dem som reiser teltene, legger ned gulvplater , setter opp barrierer – så artistene og bandene ikke trenger  frykte for scenestormere, strekker kilometervis med kabler fra transformatorer til koplingsbokser,ruller ut utallige meter med såkalt gaffertape, og fester kabler og ledninger slik at ingen skal snuble i dem.

Andre roadier kan være mer spesialiserte – spesielt der hvor det er snakk om de virkelige store bandene som bruker en uke på å rigge opp  ett enkelt sett . Enkelte av disse arbeider utelukkende med å rigge instrumenter, stemme gitarer, tilpasse trommebatterier, og så videre. Men selv for en festival som Vikedal Roots Music Festival tar opp- og ned-rigging over en uke.

Likevel er det sjelden man hører mye om dem.

Men for den som har et våkent øye kan man se dem i skyggene som en slags grå ulver, uten sammenligning med ulver ellers.

Men noen roadier har krysset over grensen og dannet egne band – eller har blitt tatt opp i bandet de har arbeidet for.  For eksempelets skyld nevner vi to: David Gilmour (Pink Floyd) og Lemmy (Motörhead). Men det fins mange andre. «Fiddler’s Green»’s fra årets rootsfestival i Vikedals kiltkledde roadie spiller også en rollen som cernunnos i åpningen av showet, samtidig som han dukker opp under showet, noen ganger med egne instrumenter (cymbaler) – andre ganger med nye instrumenter til dem som spiller.

Storbandet (!) Edward Sharpe & The Magnetic Zeros, som også spilte i Vikedal fredag, har ikke færre enn ti personer på benen – men hele gjengen teller 19 med stort og smått.

Likevel hører det til sjeldenhetene.

–Hadde det ikke vært for oss, sier Kim Lund, som er en av de som beveger seg i skyggene for å sørge for at du får en god opplevelse på konserter og festivaler, hadde det hele sett ut som et passe uorganisert hageselskap. William Leiro Olsen og Tom Lund-Andersen sier seg helt enige.

De har trolig helt rett i det.

E-post