Nils Sørhaug - Vi søker bilmekaniker
Appex DM

Lys i mørketSpill av video

Lys i mørket

Etter flere dager med konserter i det mørke teltet under rootsfestivalen i Vikedal var det en lise å stige inn til Susanne Sundførs konsert – og oppleve lys i mørket.

Lars-Toralf Storstrand Lars-Toralf Storstrand
E-post

Haugesunds egen Susanne Sundfør er også en av Norges fremadstormende unge musikkskapere og innovatorer. Hun spiller sin egenutviklede musikkstil som blant annet har hentet elementer fra såvel klassisk musikk som fra jazz. Sundfør blir sammenlignet med både Joni Mitchell og Carole King, men har hentet og henter inspirasjon fra mange hold.

Tekstene til Sundfør er ofte meget personlige – og handler om selvopplevde ting.

Sundfør utgav sitt debutalbum så tidlig som i 2007, og fikk spellemannsprisen for det samme år.  Sundfør mottok a-ha-stipendet som ble utdelt i forkant av a-has avskjedsturne i 2010. Senere har hun utgitt ytterligere fire plater i tillegg til en singelplate.

 

Omtale

Det heter seg i et aksiomatisk munnhell at når mørket blir mørkere – da blir også lyset klarere. Det er i seg selv en god beskrivelse av den opplevelsen det var å komme inn, skal vi si – under Susanne Sundførs musikalske vinger? For dette var en fantastisk opplevelse.

Man kunne tydelig merke det klassiske elementet i hennes dannelse – og utdannelse – og samtidig selvsagt ikke unngå å merke seg det improvisatoriske, det frekke og freidige, det modige.

Med disse ordene beveger undertegnede seg inn i en farlig språkmessig verden, der man gjerne kan sammenligne det med å gå, til tider med museskritt, til tider med kjempesteg i en lek med såvel superlativene – som det rent ortografiske.

Men mer enn det. Musikken er jo også et språk i seg selv, og i min bejublende iver vil jeg helt sikkert møte en og annen musikkfantast som vil være likeså uenig med meg som om jeg hadde slaktet konserten. Det være seg det rent musikktekniske som det rent musikkfaglige.

For å forklare hva jeg mener må jeg trekke visse sammenligninger, og det er her det virkelig begynner å bli farlig.

Selv om Susanne Sundførs – og jeg kaller den bevisst eminente – musikk og fremførelsen av denne under Vikedal Roots Music Festival lørdag kveld ikke i absolutt forstand kan kalles atonal, opplever i det minste denne anmelderen (om enn ganske så subjektivt) at det fins visse atonale kvaliteter i den. I alle fall i det som passerte gjennom mine øreganger.

Allikevel er Susanne Sundførs musikk springende, hoppende, dansende og lekende – og som Freias Melkesjokolade «Virker [den] oplivende og bidrager til at bevare Sindets munterhed». Klisjepreget beskrivelse? Kanskje det, men ikke desto mindre sann.

Men jeg er villig til å gå enda et steg lenger i min beskrivelse av Sundførs lysende musikkeksempel, og det skal jeg si med seks enkle, men vågale ord:

En verdig arvtager etter Fartein Valen.

 

E-post