Det har gått mye i forsikring – og litt i politikk

Det har gått mye i forsikring – og litt i politikk

På grunn av sitt yrke innen forsikring valgte Arne Sjursen (67) å ligge lavt i terrenget i forhold til politikk. Det var best slik – uten politikk og religion. Men det var da. Kom igjen nå.

Svein Olav Hansen Svein Olav Hansen
E-post

Sjursen har tydeligvis følt at han har hatt mye å ta igjen. Hvilket han da også har gjort – gjennom Pensjonistpartiet. Religionen ligger fremdeles brakk, som emne og aktualitet.

Det er ikke få leserbrev og kronikker Sjursen har avlevert de senere årene. En mann med mange meninger. Og han vet å levere dem, bystyremedlem Arne Sjursen. Han tok ut sin pensjon da han rundet 61 år. Og så i utgangspunktet for seg en tilværelse mer viet det rolige, sedate liv, og mer tid sammen med fru Grethe. Men slik ble det aldri, om han hadde lovet sin ektemake aldri så mye tid og oppmerksomhet. Faktum er at han ble dratt inn i Pensjonistpartiet før han fikk sukk for seg. Stikkord og årsak; Ustoppelige Klara Bråtveit. Og for en som i alle år hadde toet sin politiske hender var dette som en åpenbaring. Sjursen grep begjærlig muligheten, og har siden ikke vært til å stoppe. – Jeg må vel bare innrømme at jeg alltid har likt å mene noe, og å få satt ting på dagsorden, erkjenner han.

Kreftrammet to ganger

Han sitter både i bystyret og i formannskapet, samt i en rekke styrer og komiteer. Så han har det travlere enn noensinne, relativt sett. Skjønt, det er en sannhet med visse modifikasjoner – i alle fall sett med politiske øyne. For Sjursen er nettopp ferdig med sin andre periode som kreftrammet, for å si det slik. Det siste året har i så måte vært meget spesielt. Men håret er på plass, og saker og ting ser veldig lyse ut nå. Han har enkelt og greit vært særdeles heldig. Da begge de to tilfellene med kreft ble oppdaget tidlig. Første gang han ble angrepet av denne lumske sykdommen var i 2003. En liten utvekst eller hevelse under det ene øyelokket viste seg å være mer enn en betennelse. Det var kreft. Men en mild type. Dermed gikk det rimelig greit å få bukt med sykdommen. Men i fjor var det på’an igjen. Denne gang var det en klump på halsen. Lymfekreft.

Sjokk

Men også nå kom han så pass tidlig til behandling at det gikk godt også denne gangen. Men at det var et sjokk å få en slik beskjed; Det skal være sikkert. Begge gangene. Og med en gang han fikk diagnosen begynte tankene umiddelbart å melde seg. Hvor lenge har jeg igjen? Hva har jeg ugjort og hva bør jeg prioritere i løpet av den relativt korte tiden jeg har igjen? Sjursen har virkelig fått smakt på livets mindre hyggelige sider. – Men jeg føler likevel at jeg har et ganske avslappet forhold til alt det som har skjedd, fremholder han.

Ved Haugebanen

Sjursen vokste opp med Haugebanen som nær nabo. Uten at dét gjorde noe med fotballinteressen. Han kan muligens ha kommet borti en ball, men det har i så fall vært i ren vanvare eller ved et uhell. Unggutten holdt god avstand til aktivitetene på fotballbanen. I stedet kastet han seg på sykkelsetet. Var ærendsgutt med både armer og ben og med stor Æ. Det ga bedre utbytte enn å løpe etter en ball – og god form. Sjursen var heller ikke spesielt ivrig når gutta skulle ut og gjøre rampestreker, eller andre streker. I verste fall sto han, sammen med sin gode kamerat, Alf Edvinson, på utsiden av gjerdet og holdt vakt når gjengen var ute på rov av et eller annet slag. Men enten interessen gikk i den eller den retningen var det et fantastisk flott miljø på Hauge, minnes han. Sjursen og nevnte Edvinson har for øvrig fulgt hverandre fra de kunne krype og gå – nå også som sentrale aktører i Pensjonistpartiet.

Trommer og kino

Da var engasjementet atskillig større som trommis i skolekorpset, på Hauge skole. En aktivitet han fortsatte med til langt opp i voksen alder, da som medlem av Haugesund Janitsjarorkester. Hele veien med trommen som sitt instrument. Sjursen kan se tilbake på nærmere 50 år totalt med trommestikker. Og videre var han ivrig kinogjenger. Faren var kinovakt, noe som igjen førte til at også avkommet tok steget inn i filmverdenen, med begge bena. Både som hjelpesmann og publikum. Det var ikke mange filmene unge Sjursen gikk glipp av – om noen i det hele tatt. Familien Sjursen besto for øvrig av mor, far, fire gutter og en jente. Inkludert et tvillingpar, der han er den ene. Odd heter tvillingbroren. Dessverre er to av søsknene gått bort, i tillegg til mor og far.

Arbeid og militæret

Etter vel gjennomført real- og kontorlærlingskole var det å søke arbeidslivet. Sin første jobb fikk han som kontorist hos Byggeartikkelkompaniet Røthing, i et to-årig vikariat. Videre ble det et annet kontor-vikariat, denne gang ved sykehuset. Etterfulgt av et halvt års tid bak skranken i Bergen Privatbank.

Før det var tid for å tjene Kong Olav og hans hoff. Sjursen ble hentet inn til Sola, og velferden der. Et  fantastisk flott og lærerikt opphold, nærmest sprudler han. Så fornøyd var han at han seriøst vurderte en militær karriere. Nå ble det imidlertid med vurderingen, og han vendte nesen hjemover igjen, etter halvannet år i kongens klær. Sjursen var for øvrig med i velferden og i politireserven helt frem til 2010.

Forsikring

Istedet for militær løpebane ble det forsikring på ham. Først Norden Forsikring, i 1967. Og i forsikringens verden ble han værende, helt til han ga seg, etter 40 år i bransjen. Han nøyde seg imidlertid ikke med kun å være en av de ansatte. Sjursen har i alle år vært opptatt av at fotfolk og ansattes interesser blir ivaretatt. Det har ført til at han hele veien har engasjert seg som tillitsvalgt. Både lokalt og sentralt. En kuriositet; Mens Arne var tillitsvalgt i Finansforbundet innehadde tvillingbror Odd den samme rollen i Fellesforbundet. I dag er han leder i Pensjonistforeningen i If og han er sekretær i Samarbeidsutvalget i Storebrand Pensjonistforening. Og for å unngå noe dødtid er han også engasjert i Konfliktrådet, der han nå er inne i sin fjerde fireårsperiode som megler. I tillegg var han sentral under dannelsen av meglerforumet for landets ca 600 meglere. Sjursen har også vært medlem av Odd Fellow, loge nr. 90 Vesterhav, siden 1976. Og som Storrepresentant er han medlem av Distriktsrådet for distrikt no. 19 Nord-Rogaland.

Grethe fra Halsnøy

Hans ektemake Grethe er opprinnelig fra Høylandsbygd på Halsnøy. Hun kom allerede som 16-åring til «storbyen» for å jobbe på kafé, og for å få et glimt av det urbane liv. Unge Sjursen gikk i en periode mye på kafé, veldig mye på kafé. Og da de to i tillegg vanket i de samme kretser også utenom åpningstidene på kaféen ble det ganske enkelt dem. Forlovelse ble det 1. mai 1965, med påfølgende bryllup i -68. Ekteskapet har gitt dem to sønner, samt to barnebarn og en «bonusgutt».

Blir servert

Huslig? – Ha, ha, ha. Det ville være å ta hardt i. Jeg er nok mer av den typen som venter på å bli servert, kommer det kledelig ærlig. Men helt fri for engasjement i huset er han likevel ikke – når han bare får tenkt seg litt om. For; han er rimelig god venn med støvsugeren, og når han får tenkt seg enda mer om er han også ganske god på oppreiing av senger. I tillegg er han behjelpelig når yngste sønnen trenger litt bistand i cateringfirmaet sitt.  Ikke med matlaging, gudbedre, men med annet forefallende arbeid.

Ingen storgriller

På utsiden av huset på Porshaugen, der de har bodd i nærmere 30 år er han vel sånn passe, mener han. Ingen hage-entusiast, og så vidt han vet, uten en eneste grønn finger. Men han gjør det han må gjøre. Tar ansvar både i forhold til plen og hekk, og til ugress. Grillsjef? Ikke i det hele tatt. De har en grill som står i garasjen. En kulegrill, som for det meste får stå i fred. Er det noe grilling på gang, ser han alltid noen truende skyer i det fjerne. Om de er aldri så søte og små, og laaangt borte utgjør de likevel en trussel. Så der står grillen, flirer han ubeskjemmet. Men nå trenger han ikke tenke så mye på verken grill eller uteareale. De er nemlig på vei inn i ny leilighet noen meter lenger nord.

TV og reiser

TV? Det går veldig mye i nyheter. I tillegg koser han seg mer enn gjerne med underholdningsprogrammer av ymse art. Samt krim, og den skal helst være engelsk. Med innhold og nerve, uten snerrende mitraljøser, blodsprut, 15 ihjelskutte per tiende løpemeter og biler på to hjul i alle svinger. Såpeserier? Nei takk. Han leser forresten mye. Neida, ikke kun sakspapirer, men bøker. Da helst slike med kriminelt innhold.

Når det gjelder reisevirksomhet er han ikke på øverste hylle, men heller ikke på den nederste. Både Tyrkia og Bulgaria blir relativt flittig besøkt. Det er langt nok det. Disse endeløse flyturene til andre kontinenter langt der borte eller nede står ikke spesielt høyt på prioriteringslista. Sjursen kan også se tilbake på flere turer til Tyskland, både med janitsjaren og med losjen. Mest tid utenfor det hjemlige rede har de nok likevel brukt på Grethes Halsnøy. Et vidunderlig sted. Drømmeferien? Vel, der har han nok vært allerede. Tyrkia, Tyskland, Bulgaria – og Halsnøy. Så enkelt.

Trives til fots

Ellers liker han godt å gå tur. Særlig før kreftsykdommen satte inn var han aktiv. En spasertur før frokost var obligatorisk. Fullt så offensiv er han nok ikke nå. Men det går stadig på frem. Joda, Sjursen er på offensiven igjen. Og han preker mer en gjerne både varmt og villig om sitt kjære pensjonistparti. Partiet som følger folk fra vugge til grav. Pensjonistpartiet er langt fra kun tilrettelagte spaserstokker, salmevers, omsorgsboliger, oppgraderte rullatorer, grått hår og forstoppelse. Det er viktig å få frem at Pensjonistpartiet faktisk er for alle. Navnet kan nok i så måte være til hinder når folket skal avgi sine stemmer. En navne-endring er da også diskutert – dog uten at noen forandring trenger å være rundt neste hjørne. Men Sjursen er klar. På alle mulige måter. Sjursen er som radioen – han står på for deg. Enten du er godt voksen, midt på treet eller kun et stykke på vei.

E-post